Bursat kryesore tė botės nė Lindje e nė Perėndim, pėsuan rėnie tė fortė gjatė ditės sė djeshme, si pasojė e faktit se investitorėt e vlerėsuan si tė pamjaftueshėm planin e qeverisė amerikane pėr tė shpėtuar dy gjigantėt e kreditimit, Freddie Mac dhe Fannie Mae nga falimenti. Dollari ra nė njė nivel tė ri tė ulėt pėrtej kuotės prej 1.6 dollarėsh pėr euro.
Shpresat e investitorėve pėr tė gjetur lėndina tė sigurta pėr paratė e veta, solli rritjen e ēmimit tė arit. Interesat e bondeve tė tregtueshme tė korporatave u ulėn, ndėrsa investitorėt kėrkuan investime tė sigurta nė tituj borxhesh tė shteteve.
Rezervat Federale nė SHBA njoftuan tė dielėn njė plan shpėtimi pėr dy gjigantėt e kreditimit. Fillimisht tregjet reaguan pozitivisht, por shpejt, u pa se vetė deklarata e Rezervės Federale, tregonte pėr gjendjen e vėshtirė ekonomike tė SHBA-ve. Treguesit e vlerės sė aksioneve nė Nju Jork, ranė me 1.8 deri nė 2%.
Tregjet aziatike u goditėn edhe mė rėndė. Aksionet nė Indi humbėn mesatarisht 4 deri nė 8.5% Nė Hong Kong, aksionet ranė me 3.8%, ku aksionet e Bankės Kineze tė Ndėrtimit ranė me 4%. Nė Europė, FTSE 300, treguesi qė shfaq vlerėn e aksioneve tė 300 kompanive mė tė rėndėsishme tė kontinentit, ra mė 1.5%.
Ari u rrit deri nė 983.5 dollarė pėr onē. (Onēi ėshtė i barabartė me 31.1 gramė).
Lajme tė kėqija pati edhe nga Gjermania. Treguesi i besimit tė investitorėve, njė raport qė hartohet periodikisht nga Instituti Ekonomik i Gjermanisė, ra nė nivelin mė tė ulėt nė 17 vjet.
Investitorėt druhen se Gjermania do tė vuajė njė recesion ekonomik me pėrmasa tė konsiderueshme si pasojė e problemeve globale. Megjithatė, disa ekonomistė, mendojnė se Indeksi ėshtė disi jo shumė i besueshėm, pėr shkak se gjatė tre viteve tė fundit, investitorėt kanė shprehur frikėn e recesionit nė mė shumė se 50% tė rasteve, por kanė qenė gjithmonė tė gabuar.